Skalaer · Moll
A-mollskalaen
A-mollskalaen har sju toner og ingen faste fortegn. Akkordene: Am, Hdim, C, Dm, Em, F, G, og dessuten E som sterk V. Hør skalaen, hver akkord og de vanlige akkordrekkene.
A – H – C – D – E – F – G – A · trykk på en tangent for å høre den
Skalaens toner
A, H, C, D, E, F, G, og så A igjen.
Alle rene mollskalaer har den samme rekkefølgen av hel- og halvtonetrinn: helt, halvt, helt, helt, halvt, helt, helt. Et heltonetrinn hopper over én tangent, et halvtonetrinn går til nabotangenten, svart eller hvit.
I notesystemet
I notene står de faste fortegnene én gang i begynnelsen av notelinjen, derfor trenger ingen note et fortegn. Høyre hånd i G-nøkkel, venstre en oktav lavere i F-nøkkel. Trykk på en note for å høre den.
Akkordene i a-moll
Bygg tre av skalaens toner på hver tone i skalaen, med én tone imellom hver gang: slik oppstår toneartens sju akkorder. I moll kommer de alltid i samme rekkefølge: moll, forminsket, dur, moll, moll, dur, dur. Romertall teller trinnene fra tonika; store tall betyr durakkorder.
Akkordrekker i a-moll
Mørkt, bredt og framoverdrivende: elsket i filmmusikk og store mollrefrenger.
Dur-V-en, lånt fra harmonisk moll, trekker mye sterkere hjem enn skalaens egen moll-v.
Bassen går fire trinn ned til dur-V-en: flamencoens klang.
Jazzvendingen i moll: halvforminsket, dominantseptakkord, hjem.
Med skalaens moll-v: mykere, eldre, mer folkelig.
Hver grunntone faller en kvint: kvintsirkelen inne i én eneste toneart.
V i moll. Ifølge skalaen er v Em, men de fleste stykker i a-moll hever sjuende trinn, G, et halvt tonetrinn til Giss. Da blir v E (E, Giss, H), med septimen E7. Det er dur-V-en fra harmonisk moll, som trekker mye sterkere mot Am. Den er den siste ruten over; hør forskjellen i «Moll med sterk V».
| Trinn | Akkord | Toner | Septakkord |
|---|---|---|---|
| i | Am | A – C – E | Am7 |
| ii° | Hdim | H – D – F | Hm7♭5 |
| III | C | C – E – G | Cmaj7 |
| iv | Dm | D – F – A | Dm7 |
| v | Em | E – G – H | Em7 |
| VI | F | F – A – C | Fmaj7 |
| VII | G | G – H – D | G7 |
| V | E | E – Giss – H | E7 |
Med septakkorder får hver akkord én tone til, septimen over grunntonen (selvfølgelig fra skalaen): klangen av jazz, soul og filmmusikk. Alle tonearter: akkorder i alle tonearter.
Faste fortegn
A-mollskalaen har ingen faste fortegn (bare hvite tangenter). Stykker i a-moll har derfor verken kryss eller b-er i begynnelsen av notelinjen.
Parallelltonearten er C-dur: de samme tonene fra C, altså de samme sju akkordene. Alle tonearter på kvintsirkelen, alle fortegn under faste fortegn.
Fingersetting
- Høyre hånd (oppover): 1 2 3 1 2 3 4 5
- Venstre hånd (oppover): 5 4 3 2 1 3 2 1
1 er tommelen. Nedover de samme fingrene i omvendt rekkefølge.
Slik øver du den
- Først hver hånd for seg, sakte og med metronom. Jevnhet før tempo: hver tone like lang og like sterk.
- Pass på tommelen: den skal gli mykt under hånden uten at hånden hopper.
- Når det går jevnt sakte, øk metronomen trinn for trinn. Så begge hender sammen, en oktav fra hverandre.
- Så akkordene: grunntonen i venstre, akkorden i høyre, og akkordrekkene over, uten å se på hendene.
Er skalaen din virkelig jevn? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.
Vanlige spørsmål
Hvilke akkorder hører til a-moll?
De sju akkordene i a-moll er Am, Hdim, C, Dm, Em, F, G. De fleste stykker i a-moll bruker dessuten dur-V-en fra harmonisk moll, E (og E7).
Hvilke toner har a-mollskalaen?
A, H, C, D, E, F, G, og så A igjen.
Hvor mange fortegn har a-moll?
A-mollskalaen har ingen faste fortegn: bare hvite tangenter.
Er V i a-moll E eller Em?
Begge forekommer. Ifølge skalaen er det Em (v), men de fleste stykker i a-moll hever sjuende trinn fra G til Giss og får da E. Den dur-V-en leder mye sterkere tilbake til Am.
Hva er parallelltonearten til a-moll?
C-dur: de samme tonene, fra C.