Skalaer · Kirketonearter
Kirketonearter
Spill de hvite tangentene fra C til C: det er durskalaen. Spill de samme tangentene fra D til D eller fra E til E, så endres stemningen hver gang: det er de sju kirketoneartene, eller modale skalaer. Hør alle under, fra samme tone, fra den lyseste til den mørkeste.
Jam: start sløyfen og spill på tastene A S D F G H J K L: hver av dem er skalaens neste tone, så ingenting du spiller, blir feil. Eller klikk på tangentene som lyser.Jam: start sløyfen og trykk på tangentene som lyser. Alle hører til skalaen, så ingenting du spiller, blir feil.
Trikset med de hvite tangentene
Alle sju kirketonearter bruker de samme tonene som durskalaen. Forskjellen er hvilken tone som er hjemme. På de hvite tangentene: fra C til C jonisk, fra D dorisk, fra E frygisk, fra F lydisk, fra G miksolydisk, fra A eolisk og fra H lokrisk. Flytter du hjemmet, flyttes halvtonetrinnene, og stemningen endres.
Alle sju, fra den lyseste til den mørkeste
| Skala | Formel | På de hvite tangentene | Farge |
|---|---|---|---|
| Lydisk | 1 2 3 ♯4 5 6 7 | F G A H C D E | lys, drømmende, svevende |
| Jonisk | 1 2 3 4 5 6 7 | C D E F G A H | lys, stabil, glad |
| Miksolydisk | 1 2 3 4 5 6 ♭7 | G A H C D E F | dur, men avslappet og bluesaktig |
| Dorisk | 1 2 ♭3 4 5 6 ♭7 | D E F G A H C | moll, men lysere og håpefull |
| Eolisk | 1 2 ♭3 4 5 ♭6 ♭7 | A H C D E F G | sørgmodig, mørk, alvorlig |
| Frygisk | 1 ♭2 ♭3 4 5 ♭6 ♭7 | E F G A H C D | mørk, spent, spansk |
| Lokrisk | 1 ♭2 ♭3 4 ♭5 ♭6 ♭7 | H C D E F G A | urolig, uoppløst, ubehagelig |
Ovenfra og ned senker hver modus én tone mer enn den over: lydisk har ♯4, jonisk tilbakestiller den, miksolydisk senker 7, dorisk 3, eolisk 6, frygisk 2 og lokrisk 5.
To måter å tenke på kirketonearter
Fra utgangsskalaen: D dorisk er C-durskalaen spilt fra D. Praktisk for å finne tonene: A dorisk er G-dur fra A, E miksolydisk er A-dur fra E.
Fra samme grunntone: D dorisk er d-moll med hevet sekst. Praktisk for å høre fargen, og slik virker verktøyet: behold grunntonen, bytt modus, og lytt etter hvilken tone som endres. Den tonen, som lyser i verktøyet, er skalaens karakter.
Hvordan man bruker en modus
En modus låter som seg selv bare over de riktige akkordene: spill tonene i D dorisk over en C-durakkord, så hører du bare C-dur. Derfor veksler sløyfen for hver modus mellom tonikaakkorden og en akkord med karaktertonen (Dm og G for dorisk, C og D for lydisk). Start sløyfen og spill.
Utforsker du kirketoneartene ved et ekte piano? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.
Vanlige spørsmål
Hva er de sju kirketoneartene?
Jonisk, dorisk, frygisk, lydisk, miksolydisk, eolisk og lokrisk: durskalaen startet fra hver av sine sju toner. På de hvite tangentene begynner de på C, D, E, F, G, A og H.
Hvordan lærer man kirketoneartene enklest?
Ved å lytte fra samme grunntone, som i verktøyet: hver modus er en dur- eller mollskala med én eller to endrede toner. Lydisk: dur med ♯4; miksolydisk: dur med ♭7; dorisk: moll med hevet sekst; frygisk: moll med ♭2.
Hvilken modus er durskalaen?
Jonisk. Ren moll er eolisk.
Hvilken modus er lysest?
Lydisk, med hevet kvart. Fra lysest til mørkest: lydisk, jonisk, miksolydisk, dorisk, eolisk, frygisk, lokrisk.
Hva er forskjellen på en modus og en skala?
En modus er en skala: de samme sju tonene som durskalaen, med en annen tone som hjem. Hel- og halvtonetrinnene havner da andre steder, og hver modus får sin egen stemning.
Hvordan finner jeg durskalaen en modus kommer fra?
Dorisk begynner på 2. tone i utgangsskalaen, frygisk på 3., lydisk på 4., miksolydisk på 5., eolisk på 6., lokrisk på 7. A dorisk tar altså tonene i G-dur, E miksolydisk tonene i A-dur.