Akkorder · Akkordrekker
Akkordrekker
Akkordrekkene bak tusenvis av sanger, i alle tonearter. Hør hver av dem på piano, bygg din egen og del den, eller la generatoren overraske deg.
Trykk Spill ved en hvilken som helst akkordrekke.
Kjente akkordrekker i C-dur
De fire akkordene bak utallige popsanger. Begynn sløyfen på hvilken som helst av dem, den virker alltid.
De samme fire akkordene, fra mollakkorden: de samme akkordene, en tristere historie.
Doo-wop, tidlig rock'n'roll og hver langsom dans på slutten av kvelden.
Tonika, subdominant, dominant, tonika: hjemme, på vei, enda lenger unna, hjemme igjen. Her begynner folkemusikk, country, blues og rock.
Jazzens viktigste akkordrekke: hver grunntone faller en kvint til den neste.
Tolv takter, tre akkorder, alle dominantseptakkorder: ryggraden i blues, boogie-woogie og rock'n'roll.
De åtte akkordene fra Pachelbels kanon, to slag hver. Spill kanon →
Én runde rundt og tilbake til begynnelsen: den klassiske måten å avslutte et refreng og begynne det neste på.
Hver grunntone faller en kvint: kvintsirkelen på vei hjem.
Åpen og håpefull: elsket i sanger med akustisk gitar.
Akkorden ♭VII kommer utenfra tonearten: den store, åpne klangen i klassisk rock.
IV blir moll et øyeblikk: bittersøtt, lånt fra molltonearten.
Fyldig og lengselsfull: en elsket akkordrekke i japansk pop og anime-kjenninger.
Bygg din egen
Trykk på akkorder for å legge dem til etter hverandre (trykk på en akkord i rekken for å fjerne den), og spill dem i en sløyfe. Hver akkord heter det den heter i tonearten valgt over; lenken til denne siden husker akkordrekken din, så du kan dele den.
Tabell over akkordrekker
De vanligste akkordrekkene, skrevet ut i alle tonearter.
Durtonearter
| Toneart | I – V – vi – IV | I – IV – V | I – vi – IV – V | ii7 – V7 – Imaj7 |
|---|---|---|---|---|
| C-dur | C – G – Am – F | C – F – G | C – Am – F – G | Dm7 – G7 – Cmaj7 |
| G-dur | G – D – Em – C | G – C – D | G – Em – C – D | Am7 – D7 – Gmaj7 |
| D-dur | D – A – Hm – G | D – G – A | D – Hm – G – A | Em7 – A7 – Dmaj7 |
| A-dur | A – E – F♯m – D | A – D – E | A – F♯m – D – E | Hm7 – E7 – Amaj7 |
| E-dur | E – H – C♯m – A | E – A – H | E – C♯m – A – H | F♯m7 – H7 – Emaj7 |
| H-dur | H – F♯ – G♯m – E | H – E – F♯ | H – G♯m – E – F♯ | C♯m7 – F♯7 – Hmaj7 |
| Fiss-dur | F♯ – C♯ – D♯m – H | F♯ – H – C♯ | F♯ – D♯m – H – C♯ | G♯m7 – C♯7 – F♯maj7 |
| Dess-dur | D♭ – A♭ – Bm – G♭ | D♭ – G♭ – A♭ | D♭ – Bm – G♭ – A♭ | E♭m7 – A♭7 – D♭maj7 |
| Ass-dur | A♭ – E♭ – Fm – D♭ | A♭ – D♭ – E♭ | A♭ – Fm – D♭ – E♭ | Bm7 – E♭7 – A♭maj7 |
| Ess-dur | E♭ – B – Cm – A♭ | E♭ – A♭ – B | E♭ – Cm – A♭ – B | Fm7 – B7 – E♭maj7 |
| B-dur | B – F – Gm – E♭ | B – E♭ – F | B – Gm – E♭ – F | Cm7 – F7 – Bmaj7 |
| F-dur | F – C – Dm – B | F – B – C | F – Dm – B – C | Gm7 – C7 – Fmaj7 |
Molltonearter
| Toneart | i – VI – III – VII | i – iv – V | i – VII – VI – V | iiø7 – V7 – i |
|---|---|---|---|---|
| a-moll | Am – F – C – G | Am – Dm – E | Am – G – F – E | Hm7♭5 – E7 – Am |
| e-moll | Em – C – G – D | Em – Am – H | Em – D – C – H | F♯m7♭5 – H7 – Em |
| h-moll | Hm – G – D – A | Hm – Em – F♯ | Hm – A – G – F♯ | C♯m7♭5 – F♯7 – Hm |
| fiss-moll | F♯m – D – A – E | F♯m – Hm – C♯ | F♯m – E – D – C♯ | G♯m7♭5 – C♯7 – F♯m |
| ciss-moll | C♯m – A – E – H | C♯m – F♯m – G♯ | C♯m – H – A – G♯ | D♯m7♭5 – G♯7 – C♯m |
| giss-moll | G♯m – E – H – F♯ | G♯m – C♯m – D♯ | G♯m – F♯ – E – D♯ | A♯m7♭5 – D♯7 – G♯m |
| ess-moll | E♭m – C♭ – G♭ – D♭ | E♭m – A♭m – B | E♭m – D♭ – C♭ – B | Fm7♭5 – B7 – E♭m |
| b-moll | Bm – G♭ – D♭ – A♭ | Bm – E♭m – F | Bm – A♭ – G♭ – F | Cm7♭5 – F7 – Bm |
| f-moll | Fm – D♭ – A♭ – E♭ | Fm – Bm – C | Fm – E♭ – D♭ – C | Gm7♭5 – C7 – Fm |
| c-moll | Cm – A♭ – E♭ – B | Cm – Fm – G | Cm – B – A♭ – G | Dm7♭5 – G7 – Cm |
| g-moll | Gm – E♭ – B – F | Gm – Cm – D | Gm – F – E♭ – D | Am7♭5 – D7 – Gm |
| d-moll | Dm – B – F – C | Dm – Gm – A | Dm – C – B – A | Em7♭5 – A7 – Dm |
Hvordan akkordrekker virker
Hver toneart har sju akkorder, én på hver tone i skalaen (se akkorder i alle tonearter). Musikere nummererer dem med romertall, så en akkordrekke kan flyttes til hvilken som helst toneart: I – V – vi – IV er C – G – Am – F i C-dur og G – D – Em – C i G-dur.
Akkordene har sine roller. I, tonika, er hjemme: hvile. IV (subdominanten, og også ii) beveger seg bort. V, dominanten, er spenning: den trekker tilbake til I, fordi tersen er tonen rett under tonika. De fleste akkordrekker er en liten reise: bort fra I, spenning på V og hjem igjen.
Kadenser: hvordan fraser slutter
- Helslutt, V – I: slutt, punktum.
- Plagal kadens, IV – I: «amen» på slutten av en salme.
- Halvslutt, slutter på V: et spørsmål som venter på svar.
- Skuffende kadens, V – vi: du venter hjemkomst, og så kommer en mollakkord.
(De låter i tonearten valgt over. I moll er den skuffende kadensen V – VI.)
Bryter akkordskiftene flyten din? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.
Vanlige spørsmål
Hva er en akkordrekke?
En rekke akkorder som spilles etter hverandre og som regel gjentas. De fleste sanger står på én eller to akkordrekker med tre til åtte akkorder.
Hvilken akkordrekke er vanligst?
I – V – vi – IV (i C: C, G, Am, F) i dagens pop. I – IV – V, kadensen, i folkemusikk, blues og rock.
Hva betyr romertallene?
De nummererer toneartens akkorder fra tonika: I er akkorden på skalaens første tone, V på den femte. Store tall betyr dur, små moll, ° forminsket. Derfor virker en akkordrekke i alle tonearter.
Hvilke akkorder har I – V – vi – IV i C?
C, G, Am og F. I G: G, D, Em og C. I D: D, A, Hm og G.
Hva er en kadens?
I norsk musikkundervisning som regel rekken tonika – subdominant – dominant – tonika (T – S – D – T, altså I – IV – V – I), i C-dur C, F, G, C: grunnformelen som presenterer en toneart.
Hva er en skuffende kadens?
I stedet for å gå fra dominanten hjem til tonika (V – I, helslutt) går man til vi, en mollakkord: V – vi. Du venter slutten, og musikken fortsetter.