ivory

Skalaer · Harmonisk moll

Harmonisk moll

Ren moll med én eneste hevet tone: septimen, et halvt tonetrinn, slik at V blir en durakkord og trekker hjem. Prisen er et bredt hopp på halvannen tone, som gir skalaen den umiskjennelige klangen. Velg en toneart og lytt.

Jam: start sløyfen og spill på tastene A S D F G H J K L: hver av dem er skalaens neste tone, så ingenting du spiller, blir feil. Eller klikk på tangentene som lyser.Jam: start sløyfen og trykk på tangentene som lyser. Alle hører til skalaen, så ingenting du spiller, blir feil.

Tonene: 1 2 ♭3 4 5 ♭6 7

Harmonisk a-moll er A H C D E F Giss: a-mollskalaen med G hevet til Giss. Harmonisk e-moll: E Fiss G A H C Diss. Intervallene: helt – halvt – helt – helt – halvt – halvannen tone – halvt.

Den hevede septimen lyser i verktøyet. Legg merke til hullet under den: fra ♭6 til 7 er det tre halvtonetrinn (F til Giss i a-moll). Ingen dur- eller ren mollskala har et slikt hull, og det er nettopp det som gir harmonisk moll klangen.

Hvorfor den finnes: dominanten

I ren moll er akkorden på 5. trinn moll: i a-moll E-G-H. En svak vei hjem. Hever du G til Giss, blir det E-dur (E-Giss-H) eller E7 med D øverst. Giss-en ligger da et halvt tonetrinn under A og lener seg mot den: det er dragningen som høres på slutten av nesten hvert klassisk stykke i moll. Skalaen er oppkalt etter harmonien den skaper. Sløyfen i verktøyet spiller i – iv – V7 – i, så det høres. Hver side for en molltoneart viser denne dur-V-en som en ekstra akkord: se akkordene i a-moll.

Harmonisk moll i alle tonearter

SkalaToner
Harmonisk c-mollC – D – Ess – F – G – Ass – H
Harmonisk ciss-mollCiss – Diss – E – Fiss – Giss – A – Hiss
Harmonisk d-mollD – E – F – G – A – B – Ciss
Harmonisk ess-mollEss – F – Gess – Ass – B – Cess – D
Harmonisk e-mollE – Fiss – G – A – H – C – Diss
Harmonisk f-mollF – G – Ass – B – C – Dess – E
Harmonisk fiss-mollFiss – Giss – A – H – Ciss – D – Eiss
Harmonisk g-mollG – A – B – C – D – Ess – Fiss
Harmonisk giss-mollGiss – Aiss – H – Ciss – Diss – E – Fississ
Harmonisk a-mollA – H – C – D – E – F – Giss
Harmonisk b-mollB – C – Dess – Ess – F – Gess – A
Harmonisk h-mollH – Ciss – D – E – Fiss – G – Aiss

Fingersetting

Den samme som for ren moll i samme toneart: den hevede septimen endrer ikke fingeren. I a-moll høyre hånd oppover 1 2 3 1 2 3 4 5; venstre hånd 5 4 3 2 1 3 2 1.

Er skalaen din virkelig jevn? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.

Bli kjent med Ivory, pianolæreren som lytter →

Vanlige spørsmål

Hvilke toner har harmonisk a-moll?

A H C D E F Giss: den rene a-mollskalaen med G hevet til Giss.

Hva er formelen for harmonisk moll?

1, 2, ♭3, 4, 5, ♭6, 7: ren moll med septimen hevet et halvt tonetrinn. Intervallene: helt, halvt, helt, helt, halvt, halvannen tone, halvt.

Hvorfor heves septimen?

For at V skal bli en durakkord. I a-moll er ren molls V e-moll (E G H); med Giss blir det E-dur (E Giss H), der Giss et halvt tonetrinn under A trekker sterkt hjem.

Hva er forskjellen på harmonisk og melodisk moll?

Harmonisk hever bare septimen, oppover og nedover. Melodisk hever oppover både seksten og septimen, for å jevne ut harmoniskes store hopp, og i klassisk musikk senkes de igjen nedover.

Hvor hører man harmonisk moll?

Overalt i klassisk musikk i moll: dominanten i nesten hver kadens. Den femte modusen (frygisk dominant) er klangen i flamenco, klezmer og mange melodier fra Midtøsten.

Lær mer