Skalaer · Moll
F-mollskalaen
F-mollskalaen har sju toner og 4 b-er i de faste fortegnene. Akkordene: Fm, Gdim, A♭, Bm, Cm, D♭, E♭, og dessuten C som sterk V. Hør skalaen, hver akkord og de vanlige akkordrekkene.
F – G – Ass – B – C – Dess – Ess – F · trykk på en tangent for å høre den
Skalaens toner
F, G, Ass, B, C, Dess, Ess, og så F igjen.
Alle rene mollskalaer har den samme rekkefølgen av hel- og halvtonetrinn: helt, halvt, helt, helt, halvt, helt, helt. Et heltonetrinn hopper over én tangent, et halvtonetrinn går til nabotangenten, svart eller hvit.
I notesystemet
I notene står de faste fortegnene én gang i begynnelsen av notelinjen, derfor trenger Ass, B, Dess, Ess ingen egne fortegn. Høyre hånd i G-nøkkel, venstre en oktav lavere i F-nøkkel. Trykk på en note for å høre den.
Akkordene i f-moll
Bygg tre av skalaens toner på hver tone i skalaen, med én tone imellom hver gang: slik oppstår toneartens sju akkorder. I moll kommer de alltid i samme rekkefølge: moll, forminsket, dur, moll, moll, dur, dur. Romertall teller trinnene fra tonika; store tall betyr durakkorder.
Akkordrekker i f-moll
Mørkt, bredt og framoverdrivende: elsket i filmmusikk og store mollrefrenger.
Dur-V-en, lånt fra harmonisk moll, trekker mye sterkere hjem enn skalaens egen moll-v.
Bassen går fire trinn ned til dur-V-en: flamencoens klang.
Jazzvendingen i moll: halvforminsket, dominantseptakkord, hjem.
Med skalaens moll-v: mykere, eldre, mer folkelig.
Hver grunntone faller en kvint: kvintsirkelen inne i én eneste toneart.
V i moll. Ifølge skalaen er v Cm, men de fleste stykker i f-moll hever sjuende trinn, Ess, et halvt tonetrinn til E. Da blir v C (C, E, G), med septimen C7. Det er dur-V-en fra harmonisk moll, som trekker mye sterkere mot Fm. Den er den siste ruten over; hør forskjellen i «Moll med sterk V».
| Trinn | Akkord | Toner | Septakkord |
|---|---|---|---|
| i | Fm | F – Ass – C | Fm7 |
| ii° | Gdim | G – B – Dess | Gm7♭5 |
| III | A♭ | Ass – C – Ess | A♭maj7 |
| iv | Bm | B – Dess – F | Bm7 |
| v | Cm | C – Ess – G | Cm7 |
| VI | D♭ | Dess – F – Ass | D♭maj7 |
| VII | E♭ | Ess – G – B | E♭7 |
| V | C | C – E – G | C7 |
Med septakkorder får hver akkord én tone til, septimen over grunntonen (selvfølgelig fra skalaen): klangen av jazz, soul og filmmusikk. Alle tonearter: akkorder i alle tonearter.
Faste fortegn
F-mollskalaen har 4 b-er i de faste fortegnene (Ass, B, Dess, Ess). De står i begynnelsen av hver notelinje i stykker i f-moll.
Parallelltonearten er Ass-dur: de samme tonene fra Ass, altså de samme sju akkordene. Alle tonearter på kvintsirkelen, alle fortegn under faste fortegn.
Fingersetting
En regel som gjelder for alle skalaer: tommelen aldri på en svart tangent. Sett tommelen under rett etter en gruppe svarte tangenter, og spill de svarte med fingrene 2 og 3 (eller 2, 3 og 4). Finn en fingersetting som følger regelen, skriv den inn i notene, og bruk den samme hver gang.
Slik øver du den
- Først hver hånd for seg, sakte og med metronom. Jevnhet før tempo: hver tone like lang og like sterk.
- Pass på tommelen: den skal gli mykt under hånden uten at hånden hopper.
- Når det går jevnt sakte, øk metronomen trinn for trinn. Så begge hender sammen, en oktav fra hverandre.
- Så akkordene: grunntonen i venstre, akkorden i høyre, og akkordrekkene over, uten å se på hendene.
Er skalaen din virkelig jevn? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.
Vanlige spørsmål
Hvilke akkorder hører til f-moll?
De sju akkordene i f-moll er Fm, Gdim, A♭, Bm, Cm, D♭, E♭. De fleste stykker i f-moll bruker dessuten dur-V-en fra harmonisk moll, C (og C7).
Hvilke toner har f-mollskalaen?
F, G, Ass, B, C, Dess, Ess, og så F igjen.
Hvor mange fortegn har f-moll?
F-mollskalaen har 4 b-er (Ass, B, Dess, Ess).
Er V i f-moll C eller Cm?
Begge forekommer. Ifølge skalaen er det Cm (v), men de fleste stykker i f-moll hever sjuende trinn fra Ess til E og får da C. Den dur-V-en leder mye sterkere tilbake til Fm.
Hva er parallelltonearten til f-moll?
Ass-dur: de samme tonene, fra Ass.