Skalaer · Moll
H-mollskalaen
H-mollskalaen har sju toner og 2 kryss i de faste fortegnene. Akkordene: Hm, C♯dim, D, Em, F♯m, G, A, og dessuten F♯ som sterk V. Hør skalaen, hver akkord og de vanlige akkordrekkene.
H – Ciss – D – E – Fiss – G – A – H · trykk på en tangent for å høre den
Skalaens toner
H, Ciss, D, E, Fiss, G, A, og så H igjen.
Alle rene mollskalaer har den samme rekkefølgen av hel- og halvtonetrinn: helt, halvt, helt, helt, halvt, helt, helt. Et heltonetrinn hopper over én tangent, et halvtonetrinn går til nabotangenten, svart eller hvit.
I notesystemet
I notene står de faste fortegnene én gang i begynnelsen av notelinjen, derfor trenger Ciss, Fiss ingen egne fortegn. Høyre hånd i G-nøkkel, venstre en oktav lavere i F-nøkkel. Trykk på en note for å høre den.
Akkordene i h-moll
Bygg tre av skalaens toner på hver tone i skalaen, med én tone imellom hver gang: slik oppstår toneartens sju akkorder. I moll kommer de alltid i samme rekkefølge: moll, forminsket, dur, moll, moll, dur, dur. Romertall teller trinnene fra tonika; store tall betyr durakkorder.
Akkordrekker i h-moll
Mørkt, bredt og framoverdrivende: elsket i filmmusikk og store mollrefrenger.
Dur-V-en, lånt fra harmonisk moll, trekker mye sterkere hjem enn skalaens egen moll-v.
Bassen går fire trinn ned til dur-V-en: flamencoens klang.
Jazzvendingen i moll: halvforminsket, dominantseptakkord, hjem.
Med skalaens moll-v: mykere, eldre, mer folkelig.
Hver grunntone faller en kvint: kvintsirkelen inne i én eneste toneart.
V i moll. Ifølge skalaen er v F♯m, men de fleste stykker i h-moll hever sjuende trinn, A, et halvt tonetrinn til Aiss. Da blir v F♯ (Fiss, Aiss, Ciss), med septimen F♯7. Det er dur-V-en fra harmonisk moll, som trekker mye sterkere mot Hm. Den er den siste ruten over; hør forskjellen i «Moll med sterk V».
| Trinn | Akkord | Toner | Septakkord |
|---|---|---|---|
| i | Hm | H – D – Fiss | Hm7 |
| ii° | C♯dim | Ciss – E – G | C♯m7♭5 |
| III | D | D – Fiss – A | Dmaj7 |
| iv | Em | E – G – H | Em7 |
| v | F♯m | Fiss – A – Ciss | F♯m7 |
| VI | G | G – H – D | Gmaj7 |
| VII | A | A – Ciss – E | A7 |
| V | F♯ | Fiss – Aiss – Ciss | F♯7 |
Med septakkorder får hver akkord én tone til, septimen over grunntonen (selvfølgelig fra skalaen): klangen av jazz, soul og filmmusikk. Alle tonearter: akkorder i alle tonearter.
Faste fortegn
H-mollskalaen har 2 kryss i de faste fortegnene (Ciss, Fiss). De står i begynnelsen av hver notelinje i stykker i h-moll.
Parallelltonearten er D-dur: de samme tonene fra D, altså de samme sju akkordene. Alle tonearter på kvintsirkelen, alle fortegn under faste fortegn.
Fingersetting
En regel som gjelder for alle skalaer: tommelen aldri på en svart tangent. Sett tommelen under rett etter en gruppe svarte tangenter, og spill de svarte med fingrene 2 og 3 (eller 2, 3 og 4). Finn en fingersetting som følger regelen, skriv den inn i notene, og bruk den samme hver gang.
Slik øver du den
- Først hver hånd for seg, sakte og med metronom. Jevnhet før tempo: hver tone like lang og like sterk.
- Pass på tommelen: den skal gli mykt under hånden uten at hånden hopper.
- Når det går jevnt sakte, øk metronomen trinn for trinn. Så begge hender sammen, en oktav fra hverandre.
- Så akkordene: grunntonen i venstre, akkorden i høyre, og akkordrekkene over, uten å se på hendene.
Er skalaen din virkelig jevn? Ivory lytter når du spiller, og sier hva som ikke stemmer: en tone som mangler, en hånd som kommer for sent, en ujevn akkord. Så får du høre hvordan det skal låte.
Vanlige spørsmål
Hvilke akkorder hører til h-moll?
De sju akkordene i h-moll er Hm, C♯dim, D, Em, F♯m, G, A. De fleste stykker i h-moll bruker dessuten dur-V-en fra harmonisk moll, F♯ (og F♯7).
Hvilke toner har h-mollskalaen?
H, Ciss, D, E, Fiss, G, A, og så H igjen.
Hvor mange fortegn har h-moll?
H-mollskalaen har 2 kryss (Ciss, Fiss).
Er V i h-moll F♯ eller F♯m?
Begge forekommer. Ifølge skalaen er det F♯m (v), men de fleste stykker i h-moll hever sjuende trinn fra A til Aiss og får da F♯. Den dur-V-en leder mye sterkere tilbake til Hm.
Hva er parallelltonearten til h-moll?
D-dur: de samme tonene, fra D.